Tokyo kan skilte med et av verdens mest omfattende, effektive og punktlige kollektivtransportsystemer. Dette gjør det relativt enkelt å navigere i den enorme metropolen uten bil. Systemet er kjent for sin renslighet, sikkerhet og ekstreme punktlighet.
Ryggraden i Tokyos transportsystem består av to hovedkomponenter: JR East-tog og Tokyo Metro/Toei Subway.
JR East-tog driver flere overjordiske toglinjer som krysser byen og strekker seg ut i forstedene. Den viktigste linjen for turister er JR Yamanote Line – en ringlinje som forbinder mange av Tokyos store urbane sentre, inkludert Tokyo Station, Shinjuku, Shibuya, Ikebukuro, Ueno og Shinagawa. Andre viktige JR-linjer er Chuo Line (øst-vest gjennom sentrum) og Keihin-Tohoku Line (nord-sør). Japan Rail Pass er gyldig for reiser på alle JR East-linjer innenfor Tokyo.
Tokyo Metro og Toei Subway utgjør byens omfattende underjordiske t-banenettverk. Sammen driver de 13 linjer og betjener over 285 stasjoner, noe som gir utmerket dekning over sentrale bydeler og utfyller JR-nettverket. Selv om de er operasjonelt integrert (du kan ofte bytte innenfor stasjoner), er de separate systemer med egne prisstrukturer med mindre du bruker et IC-kort. Japan Rail Pass er ikke gyldig på Tokyo Metro eller Toei Subway.
Et sentralt aspekt ved effektiv bruk av Tokyos transport er å mestre overganger. Reiser innebærer ofte å bytte mellom forskjellige linjer og ulike operatører (f.eks. fra en JR-linje til en Tokyo Metro-linje). Å forstå at JR, Tokyo Metro og Toei er separate systemer er viktig, spesielt når det gjelder billettkjøp. Bruk av reiseplanleggingsapper anbefales på det sterkeste. Populære alternativer inkluderer Google Maps, Navitime Japan Travel eller Jordans Japan Transit Planner.
Det finnes flere måter å betale for reiser i Tokyos kollektivtransportsystem:
IC-kort (Suica / Pasmo): Dette er oppladbare smartkort, sammenlignbart med Norges Ruter-kort eller Londons Oyster-kort. De er den sterkest anbefalte betalingsmåten for bekvemmelighet. Du trykker bare kortet på leseren ved inngangsporten og igjen når du går ut; riktig pris trekkes automatisk. De er gyldige på praktisk talt alle tog (JR og private jernbaner), T-baner (Metro og Toei) og busser i stor-Tokyo-området, og i mange andre store japanske byer.
IC-kortene kan også brukes som elektroniske penger for kjøp i nærbutikker, salgsautomater, stasjonskiosker og et økende antall butikker og restauranter.
Det finnes flere typer IC-kort:
Enkeltbilletter: Papirbilletter for enkeltreiser kan kjøpes fra billettautomater på hver stasjon. Dette krever at du kjenner prisen til destinasjonen din på forhånd (priskart er vanligvis plassert over automatene). Det er mindre praktisk enn å bruke et IC-kort, spesielt hvis reisen din innebærer overgang mellom forskjellige selskaper.
Tokyo Subway Ticket (24/48/72 timer): Dette turistpasset gir ubegrenset reise på alle Tokyo Metro- og Toei Subway-linjer i en fast periode fra første gangs bruk. Eksklusive tilgjengelig for utenlandske turister (passkontroll kreves).
Dette passet kan gi betydelige besparelser hvis du planlegger å bruke t-banenettet mye, men husk at det ikke dekker JR-linjer som den populære Yamanote Line.
Et tett nettverk av busser, hovedsakelig drevet av Toei Transportation sammen med private selskaper, utfyller togsystemet og dekker områder som tognettet ikke når. Busser kan være nyttige for å komme til spesifikke steder som ikke ligger direkte ved en tog- eller t-banestasjon.
Det kan imidlertid være mer utfordrende for ikke-japansktalende å navigere bussrutene og forstå prissystemene sammenlignet med togsystemet. Mens noen busser har fastpris (rundt ¥210 i sentrale Tokyo), bruker andre avstandsbaserte priser, særlig i utkantområdene.
De fleste bussene i Tokyo aksepterer IC-kort som Suica og Pasmo, noe som gjør betalingen enklere. Ved bruk av IC-kort går du vanligvis inn gjennom bakdøren og ut foran, der du scanner kortet. Ved bruk av kontanter går du inn foran, tar en nummerert billett, og betaler sjåføren når du går av basert på hvor langt du har reist.
Selv om kollektivtransporten er utmerket, kan taxi være et godt alternativ, særlig sent på kvelden etter at togene har stoppet, for kortere strekninger med mye bagasje, eller for steder som er vanskelige å nå med offentlig transport.
Drosjer er allestedsnærværende i Tokyo og lett å praie på gaten. Se etter et lyst skilt i vinduet som indikerer tilgjengelighet – 赤 (rødt) betyr opptatt, 空車 (grønt) betyr ledig. Alternativt finnes det taxiholdeplasser ved stasjoner, hoteller og større fasiliteter.
Japanske drosjer er kjent for å være plettfritt rene, trygge og drevet av profesjonelle, uniformerte sjåfører. En bemerkelsesverdig funksjon er bakdøren for passasjerer, som ofte åpnes og lukkes automatisk, betjent av sjåføren. Mens sjåførene er høflige, kan engelskkunnskapene variere.
Kostnadsstruktur:
Drosjer i Tokyo er betydelig dyrere enn kollektivtransport, men kan være kostnadseffektive for grupper på 3-4 personer på kortere strekninger.
Uber opererer i Tokyo, men ikke som den lavkost, peer-to-peer tjenesten som er vanlig i mange andre land. På grunn av strenge japanske reguleringer fungerer Uber primært som en formidlingsplattform som kobler brukere med eksisterende lisensierte drosjeselskaper (Uber Taxi) eller profesjonelle sjåførtjenester (Uber Black, Uber Premium).
Prisene for Uber Taxi speiler generelt standardtakstene til det tilknyttede drosjeselskapet, noen ganger med et ekstra app-gebyr. Uber Black/Premium bruker andre prisstrukturer og er dyrere.
De viktigste fordelene med Uber i Tokyo er bekvemmeligheten med app-basert bestilling (som kan overkomme språkbarrierer), kontantløs betaling og muligheten til å spore kjøretøyets ankomst. Det tilbyr vanligvis ikke betydelige besparelser sammenlignet med vanlige drosjer. Reisende som er vant til at Uber er et budsjettalternativ bør justere forventningene – i Tokyo er det et verktøy for bekvemmelighet snarere enn økonomi.
Til tross for sin enorme størrelse, regnes Tokyo som en svært gangbar by, i stor grad takket være dets utmerkede kollektivtransportintegrasjon og godt vedlikeholdte fortau.
Mens reiser mellom store distrikter vanligvis krever tog eller t-baner, er utforskning innenfor disse distriktene ofte best og mest givende til fots.
Mange nabolag er fotgjengervennlige. Områder som Shimokitazawa har blitt fremhevet for sin eksepsjonelle gangbarhet, og tilbyr en landsbylignende atmosfære innenfor storbyen. Populære shoppingdistrikter som Ginza og deler av Shinjuku implementerer «Fotgjengerparadis» (Hokōsha Tengoku) på helgeettermiddager, og stenger hovedgatene for kjøretøy.
Å spasere gjennom parker som Ueno Park, langs elvebredder som Meguro River (spesielt under kirsebærblomstringssesongen), eller oppdage de unike butikkene og spisestedene gjemt bort under jernbanespor er alle hyggelige turopplevelser. Den sentrale Chiyoda-bydelen, som omfatter Keiserpalassets østlige hage og Marunouchi forretningsdistrikt, er også svært gangbar.
Komfortable sko er helt essensielt for enhver Tokyo-tur, da betydelig gåing nesten er uunngåelig, selv når man primært bruker kollektivtransport.
Sykling kan være en hyggelig måte å utforske spesifikke områder av Tokyo på. Byen presenterer et blandet bilde for syklister – mange sentrale områder er relativt flate, men det finnes også kuperte strøk (som Roppongi), og trafikken kan være intens på hovedveier.
Utleiealternativer:
For de fleste turister er sykling best egnet for rolig utforskning innenfor spesifikke nabolag (f.eks. Yanaka, Asakusa, Shimokitazawa) eller utpekte sykkelstier, snarere enn å tjene som den primære transportmåten over hele byen. Det omfattende og effektive kollektivtransportnettverket er generelt mer praktisk for å dekke lengre avstander. Sykkeldeling tilbyr utmerket fleksibilitet for korte, spontane turer innenfor et område.
Flere selskaper driver sightseingbusser i Tokyo, som kan fungere som en transportmåte mellom viktige turistattraksjoner, selv om deres primære funksjon er guidet tur.
Tjenester som Sky Hop Bus bruker typisk åpne dobbeltdekkerbusser og opererer på flere faste ruter (ofte markert med farger som Rød, Blå, Grønn) som dekker store landemerker og distrikter. Dette inkluderer Asakusa (Senso-ji-tempelet, Tokyo Skytree), Ueno, Ginza, Tokyo Tower, Odaiba, Shinjuku og Shibuya.
De tilbyr audioguider på flere språk, inkludert engelsk, som gir kommentarer langs ruten. Billetter selges vanligvis som:
Disse passene gir ubegrenset på- og avstigning på utpekte stopp i gyldighetsperioden. Busser kjører vanligvis hvert 30.-60. minutt på hver rute.
Dette formatet gir fleksibilitet for å utforske i eget tempo, samtidig som det tilbyr transport mellom viktige steder uten å måtte navigere i det offentlige systemet.
Operatører som Hato Bus og Sky Bus Tokyo tilbyr en rekke faste ruter, fra korte panoramaturer til heldagsutflukter:
Noen turer kan inkludere spesifikke inngangsbilletter eller måltider. Guidetjenester varierer: noen har engelsktalende guider, mens andre tilbyr GPS-baserte audioguider på flere språk.
Disse turene er mindre fleksible enn hopp-på hopp-av-busser, men gir en mer strukturert sightseeingopplevelse.
Selv om sightseingbusser er nyttige for å få en innledende oversikt over byen eller for de som foretrekker en guidet opplevelse, er de generelt ikke den mest tidseffektive eller kostnadseffektive metoden for daglig transport sammenlignet med Tokyos omfattende kollektivnettverk.
Tokyo tilbyr et imponerende spekter av transportalternativer som passer for enhver reisende. Det omfattende tog- og t-banesystemet utgjør ryggraden i byens transport, supplert av busser, taxier, sykler og sightseingbusser. For den mest kostnadseffektive og effektive opplevelsen, anbefales et IC-kort som Suica eller Pasmo, som forenkler betalinger på tvers av ulike transportformer.
For norske reisende er det verdt å merke seg at Tokyos transportsystem er eksepsjonelt pålitelig, punktlig og rent – ofte på et nivå over det vi er vant til selv i Norge. Med litt planlegging og hjelp fra gode transport-apper, vil du raskt bli komfortabel med å reise rundt i denne fascinerende metropolen.